Endringskraft gjennom sosial virkelighetskonstruksjon

 

Teorier om å skape personlige- og sosiale endringer gjennom ny virkelighetskonstruksjon brukes som en endringsstrategi i mange fagfelt. Blant annet i hjelpearbeid overfor mennesker som har vokst opp i vanskelige livssituasjoner eller har opplevd krenkelser. Den finske psykiateren Ben Furman har for eksempel skrevet en viktig bok om dette tema med den slående tittelen: Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom. Boka viser at fortellingene om våre liv ( i fortid og framtid) kan skrives på mange måter. Gjennom å endre fortellingene i mer konstruktiv retning kan vi mer effektiv lege sår, og få det bedre her og nå.

Appreciative Inquiry inviterer ansatte, ledere og samarbeidspartnere til å skape å nyskrive fortellingen om sin organisasjon, i fortid og i framtid. Tanken er at fortellingene ikke bare påvirker hvordan vi har det (føle stolthet eller avmakt) og derigjennom hvordan vi presterer (se forrige avsnitt), men nye perspektiv på egen organisasjon, vår fortid og vår framtid, kan ha en sterk mobiliserende effekt.

Appreciative Inquiry bygger på sosial konstruksjonistisk tenkning. Sentralt i disse teoriene er at den ”eneste” måten vi kan beskrive verden på er gjennom språket. Man godtar ikke at det går an å lage en objektiv beskrivelse av et fenomen som dekke alle aspekter e en ting, et menneske eller en organisasjon. Med en gang man beskriver et aspekt ved et fenomen så er det noe andre aspekter som utelates. Videre tenker man seg at språket ikke bare har en passiv funksjon, men at språket er en aktiv agent som påvirker våre handlinger og det som skjer mellom oss. Filosofen og språkforskeren Witgenstein har hatt stor innflytelse på utvikling av sosialkonstruksjonismen. Han har utviklet en teori der han sammenligner språkets funksjon med det å spille et spill. For å kunne bruke sjakkbrikkene må du kjenne spillets regler. Det er reglene som er utarbeidet for spillet som forteller oss hvordan vi kan bruke de ulike brikkene. Dette krever kunnskap og innsikt, men med en gang man har lært reglene er det ingen som stiller spørsmålstegn ved hvorfor bonden flyttes på den måten og kongen på den måte. Slik er det bare.

For å forstå ordene som brukes må vi ha kunnskap om de sammenhengene der ordene brukes, og hva slags informasjon ordene gir oss om hvordan vi skal handle. Når vi bruker ordet lærer gir det oss ikke bare informasjon om at dette er en voksen person som har tatt en spesiell utdannelse og som er kvalifisert til å undervise barn, men vi lærer også noe om hvordan man forventer at man skal opptre i undervisningssituasjoner sammen med denne læreren. Og vi lærer at vi opptrer på en annen måte når vi møter læreren på skolen, enn når vi møte han i butikken. Med andre ord: Språket inngår i en større sammenheng som gir oss informasjon om hvordan man skal handle i verden, og når dette har blitt innarbeide måter å snakke og handle på så tror vi at ”ting bare er slik”. Dette påvirker våre forventninger, som igjen påvirker måter vi handler på.

Kenneth Gergen som er en av de ledende teoretikerne innen sosialkonstruksjonisme, og en av de som har hatt stor innflytelse på utviklingen av Appreciative Inquiry, mener at en av samfunnsvitenskapens viktigste oppgaver er å utfordre de forestillingene vi har om det vi tar for gitt. Det er forestillingene om at ting må ”som de er” som bidrar til å opprettholde former for sosialt liv som kan være dysfunksjonelle, energitappende eller lite effektive over lang tid uten at det gjøres noe. Møter behøver ikke være kjedelige, læring kan skje på en uendelighet av ulike måter, ledelse behøver ikke skje gjennom instruksjoner, kontroll eller ordregiving. AI, som er forankret i sosialkonstruksjonisme, inviterer oss til å finne ut: Finnes andre og mer konstruktive måter å gjøre dette på? Gjennom å stille spørsmål som gjør at vi må tenke nytt, eller lede prosesser som gjør at vi utvikler ny forståelse, ny innsikt og alternative måter å tenke på blir i fagspråket omtalt som generativ læring. Appreciative Inquiry er først og fremst en strategi for å skape generative endringer. Å vite hvordan man skal lede prosesser som skaper generative endringer er mer krevende enn å jobbe med prosesser for å få i gang en positiv dynamikk, men uten tilstedeværelse av ”det positive” vil det være vanskelig å få fram det motet, utholdenheten  og den lekenheten som man bør ha når man skal jobbe med innovasjon.

Professor Kenneth Gergen sitter i styret for nasjonalt Vitensenter for styrkebasert arbeid og president for The Taos Institute www.taosinstitute.net
B
øker og læringsmateriell om sosial konstruksjonisme som kan kjøpes her.