Positiv psykologi og positiv organisasjonsforskning

Christofher Peterson (2006)skriver at Positiv psykologi er vitenskapelige studier av det som går bra i livet, fra fødsel til død. Han skriver videre at i all sine liv er det store høydepunkter og dype daler. Positiv psykologi benekter ikke at det er problemer, men at det som er godt i livet er like sant som at det finnes problemer. Man antar videre at det å ha et godt liv må være noe mer enn å unngå eller løse problemer. Kunnskap som kan hjelpe oss til å forstå hva det er som oppleves som et godt liv, og hva det er som skal til for å kunne leve et best mulig liv er derfor like viktig å studere som hva det er.

Positiv psykologi innebærer også et skifte av bakenforliggende antagelse om hvordan det er å være menneske. Mye av arbeidet med å finne fram til årsakene til ulike typer psykiske lidelser har vært basert på en medisinsk sykdomsmodell. Mennesket påføres sykdommer, utsettes for ulykker, risikofaktorer, er disponert for sykdommer gjennom arv osv. På slutten av 1990 tallet fikk denne forskningen sin motvekt i en forskningsbevegelse som ga seg selv en paraplybetegnelse positiv psykologi. Disse forskerne, og forskningsmiljøene, var særlig opptatt av å studere positive menneskelige erfaringer og hva det er som får mennesker til å blomstre, eller hva det er som gjør at noen mennesker mestrer kriser og vanskelige livssituasjoner til tross for at de har ”oddsene” mot seg.

Fram til nå har det imidlertid vært lite stuerent å forske på disse fenomenene. Det å fokusere på det som er positivt har blitt sett på som naivt, eller søndagsskoleaktig. Positiv psykologi (Seligman 2002) har imidlertid satt seg som mål å LØFTe fram studier av positive fenomen som et vitenskapelig tungt og bredt anlagt forskningsfelt. Man sier ikke at forskningen som har omhandlet studier av menneskers problemer er feil, men I stedet for bare å studere hva som skal til for å reparere vanskeligheter som mennesker kan oppleve, trenger vi også kunnskap om hvordan skape et liv som er best mulig.

Positiv psykologi har igjen inspirert organisasjonsforskere til å ta i bruk den samme tilnærmingen på studier av organisasjoner. Denne forskningssammenslutningen kalles Positive Organizational Scholarship (POS). Innenfor denne forskningen er man særlig opptatt av å studere de underliggende mekanismene (styrkene) som skaper fremragende organisasjoner, ekstraordinært gode resultater, eller hva det er som gjør at noen organisasjoner raskt gjennomlever kriser.