Appreciative Inquiry (AI)

Teoriene ble første gang ført i pennen av David Cooperrider og Suresh Srivastva ved Case Western Reserve University på midten av 1980 tallet. I sine første artikler pekte de på at tradisjonelle ledelsesteorier hadde en problemorientert tilnærmingsmåte. En slik tilnærming førte ikke bare til at organisasjonens problemer ble satt under lupen.  Det var også en tendens til at organisasjonene selv, gjennom en slik prosess, ble definert som et problem. Cooperrider og Srivastva (1986) mente også at et slik problemorientert syn på organisasjonen minsket mulighetene til å utvikle ny innsikt og ny forståelse som kunne være til hjelp til videre utvikling av organisasjonen. En AI prosess begynner med et motsatt utgangspunkt: man starter med å studere eller undersøker (og dermed anerkjenne)  hva som kjennetegner en organisasjon og menneskene som jobber der når de fungerer på sitt beste.

Siden Cooperrider utviklet sine teorier om verdsettende endringsprosesser (AI) har dette framstått som et seriøst alternativ til problemsøkende og problemløsende strategier for organisasjonsutvikling. Fokuset i AI rettes mot organisasjonens positive potensiale. Alle organisasjoner har noe, mye eller lite, som fungerer veldig bra. Og en viktig ledelsesutfordring er derfor ifølge Cooperrider å systematisk lære av dette

Når man i mer tradisjonelle endringsprosesser har et problemfokus handler ikke bare om å ta utgangspunkt i det som ikke fungerer, men det betyr også at det bare er en avgrenset del av organisasjonens totale virksomhet som man adresserer i et utviklingsarbeid. Målet med utviklingsarbeidet vil selvsagt være å få til den beste løsningen på det problemet eller utfordringen som man har identifisert. I en AI-prosess tenker man annerledes. Man er opptatt av hva det er som skal til for å utvikle hele organisasjonens kreative potensial og skaperkraft. Man er også opptatt av hvordan man kan bruke denne kreative kraften til å identifisere de mest positive mulighetene som organisasjonen har for framtiden.

AI er ved siden av å være praktisk verktøy som kan brukes for å lede endringsprosesser også en teori om hva det er som skaper det gode liv i organisasjoner

Selve navnet på teorien bygger på to sentrale begreper:

  • Ordet Appreciate henviser til en evne til å legge merke til det beste i folk og i organisasjoner (det verdsettende øyet). Denne evnen til å legge merke til, og verdsette det som er bra hos andre har alle mennesker. Noen har den i større grad – og noen i mindre grad. Men denne evnen kan trenes opp. Cooperrider (2000) beskriver dette som en kognitiv kapasitet knyttet til evnen vår til å legge merke til, fortolke og lage mening av det som skjer.
  • Inquiry referer til en handling som innebærer å undersøke, oppdage og lære gjennom å stille positive spørsmål. Verbet inquiry referer til tre typer aktiviteter: Å stille spørsmål, å studere og å undersøke. Inquiry referer til en læringsprosess både for individer og organisasjoner. For å få til dette kreves det en åpen innstilling og evne til å se nye potensialer og muligheter.

Les videre om:
Positiv psykologi
Sosial konstruksjonisme

Tekster om norske erfaringer:
Frafall bedre skole
Om AIB
AI world conference, Belgium