Positiv psykologi og styrkebasert arbeid gjennom hele skolesystemet

Hvordan de implementerte positiv psykologi og styrkebasert arbeid gjennom hele skolesystemet?

Vi fikk tips om at dette foredraget av Mathew White, director of well-being & positive education på St. Peter’s College i Adelaide, Australia. Marrthew White gir en god innføring i forskingsfeltet om styrker og hvordan dette kan anvendes i en ”skolekontekst”. Ikke la dette gå hus forbi er oppfordringen vi har fått. Vi deler derfor lenken


Februarkonferansen: Appreciative Inquiry og psykisk helse!

Hvordan kan vi møte de store samfunnsmessige utfordringene som vi står overfor på en mer oppløftende – og offensiv – måte? Hvordan ta I bruk Appreciative Inquiry innen psykisk helse? Hva finnes av erfaringer i Norge – og internasjonalt?

Dette er et av temaene som vil bli tatt opp på årets Februarkonferanse.  Ottar Ness vil belyse  dette tema i et foredrag som han skal holde på konferansen. Ottar jobber som førsteamanuensis ved Senter for psykisk helse og rus ved Høgskole i Buskerud og Vestfold. Han har lang erfaring med bruk av Apprecitiative Inquiry i ulike kontekster. Ottar sitter I Vitensenteret styre og har en sentral posisjon I Taos Europa. Gled dere!

Flyer om konferansen kan du laste ned her .

Konferanse som begeistrer!

Hvordan kan vi skape skoler, arbeidsplasser og et samfunnsliv som gjør at alle mennesker gis mulighet til å være på sitt beste? De siste tyve årenene har det vokst fram et nytt fagfelt om hvordan man kan forløse både menneskenes og organisasjoners potensialer. Dette er fagfeltet om styrker – og  Appreciative Inquiry. Den 12. februar vil 300 praktikere, fagfolk, ledere og forskere som jobber med Appreciative Inquiry i Norge samles for å dele sine erfaringer og inspirere hverandre. Vi samles på Union Scene i Drammen-  et fantastisk flott konferanselokale. Sett av dagen. På fredag hadde gruppen som planlegger konferansen befaring i lokalene. Vi ble rett og slett begeistret over stedet!

Sett av dagen. Påmelding skjer på www.viss sine hjemmesider. Flyer om konferansen vil være ferdig i løpet av en ukes tid.

Plangruppa Union Scene

SmART på bloggen

Hvordan kan barn hjelpe hverandre til å være den beste versjonen av seg selv?

Undersøkelser viser at de aller fleste ungdommer har det bra og lever sunne og aktive liv (Ungdata 2010 – 2013). Svært få har erfaring med røyking, kriminalitet eller annen risikoatferd. Men, mange ungdommer, særlig jenter, opplever hverdagen som stressende. Den psykiske helsa er under press. I denne situasjonen er forebygging den enkleste, billigste og mest effektive veien å gå. Livet består av både medgang og motgang. De som takler motgangen best, er de som har høy sosial kompetanse og et optimistisk tankesett med tru og håp for framtida. SmART oppvekst har som visjon å skape robuste barn, unge og voksne som takler motgang på en god måte.

SmART oppvekst – en anerkjennende grunnholdning med fokus på styrker (Apprecivitive Inquiry – AI) kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse (Aggression Replacement Training – ART).

Det å oppleve anerkjennelse i møte med et annet menneske gir energi, pågangsmot og tru på egne ferdigheter. Drømmen er å bygge kulturer hvor dette er kontinuerlig til stede. En forutsetning for å få til vekst og til å takle de utfordringene som kommer, er god sosial kompetanse. Det handler om å styre tanker følelser og handlinger på en slik måte at man lykkes godt i det sosiale samspillet med andre mennesker.

Styrkefokuset som ligger i AI handler bl. a. om å se den beste utgaven av hverandre. Vi gjør gode og dårlige handlinger alle sammen, men det avgjørende er hva vi ser etter og hva vi vektlegger. SmART oppvekst gir et språk og en trening i å se etter det velfungerende. Skal vi kunne identifisere styrker hos hverandre, må vi ha et språk som forstås tilnærmet likt av alle.

SmART oppvekst foregår i fire trinn, men mange av trinnene kan foregå parallelt.

  1. Få et felles språk om styrker. Lese bøkene om SmART oppvekst og samtale om hvilke styrker de forskjellige personene brukte i konkrete situasjoner.
  2. Identifisere egne styrker knyttet opp mot konkrete handlinger.
  3. Lage en kultur der man spiller hverandre gode, kjenner og bruker styrker hos hverandre.
  4. Bruke sine styrker på nye områder.
    Skal man lykkes i dette forebyggende arbeidet må man trene systematisk og over lang tid. Svært mange skoler og barnehager er godt i gang. Samtlige 22 barnehager og sju barneskoler i Holmestrand og Re er godt i gang i tillegg til svært mange andre. Jansløkka skole i Asker er i ferd med å lage en årsplan for SmART oppvekst. De forteller:

Vi opplever

SmART oppvekst som et verktøy som er troverdig, og som man vet funker. Godt å tenke på dette som langsiktig arbeid, og ikke bare en flopp man hiver seg på.

Fra rektor Terje Svanevik Nordskogen skole fikk vi denne flotte attesten:

Som rektor har jeg sendt 12 ansatte til Re kommune på kurs i SmART oppvekst. Mange lærere har tatt boka og metodene i bruk og dette gjør at vi ønsker å skolere alle slik at SmART oppvekst blir en fast del av vår sosiale plan for skolen.

Gjennom å få et felles språk om styrker og trening i ta styrkebrillene på, vil relasjonell nærhet fremmes. Da kan alle hver dag oppleve: anerkjennelse, glede, energi, takknemlighet, latter…

Fra klasseledelse til styrkebasert klasseledelse!

Ellen Sjong, lærer og konsulent

Det skjer gledelige ting i skolen. Eksempler på det er at vi beveger oss fra vurdering til vurdering for læring, fra ensidig fagfokus som lærer, til et sosialt fokus som klasseleder. Men hva innebærer det å lede en klasse? Eller rettere sagt hva bør det innebære?

Mye av det som er skrevet og sagt om klasseledelse har hatt fokus på at læreren skal ta tilbake tapt terreng som den som bestemmer, den som har kontroll. I dette er det noe bra og noe dårlig. Den som leder må stå trygt og slik sett ha kontroll. Men å lede må ikke bety å skulle bestemme. Å lede kan tvert i mot bety å lede til samarbeid. Vi trenger å utvikle en ledelse fundert på et offensivt og relasjonelt grunnlag og med en sterk demokratisk prosess-struktur. Hva mener jeg så med det?

For det første må fokuset være styrkebasert. En god illustrasjon for å forstå det styrkebaserte perspektivet er det halvtomme og det halvfulle vannglasset. Begge forklaringsmåter er riktige og til stede samtidig, men det vi velger å snakke om har stor betydning for hva vi skaper hos hverandre. Det finnes etter hvert svært godt vitenskapelig belegg for å si at når vi fokuserer på det halvfulle glasset, skaper vi gode følelser som stolthet og glede, og vi skaper gode relasjoner gjennom samtalene om det som allerede er til stede (Fredrickson, 2010). Et styrkebasert fokus handler imidlertid ikke bare om å se og snakke om det «gode». Det handler også om å se på det som mangler – ikke som mangler – men som muligheter! Glasset er halvt nå, men det kan bli fullt! Det er mye igjen å lære, mye igjen å få til, men det kan vi klare sammen, du – i god relasjon til oss!

For det andre bør fokuset i økt grad være på fellesskapet og ikke bare individet. Gode relasjoner er et helt fundamentalt menneskelig behov og helt nødvendig for at vi skal kunne være på vårt beste. Alle elever (og læreren) skal ikke bare føle tilhørighet i klassen, men også samhørighet. Undersøkelser av hva som allerede er til stede av velfungering, ressurser og gode resultater hos oss, skaper nærhet. I en relasjonell klasseledelse er det viktig at vi sammen finner ut hva vi trenger av hverandre for å tro på det gode vi allerede er, og tro på det vi kan bli. I et relasjonelt perspektiv legger vi vekt på tanken om at vi «skaper hverandre», og dermed har alle et gjensidig ansvar for hverandres vekst. Får vi til mer av disse betingelsene, hva kan vi da skape sammen? Hva er vår felles vilje? Hvilke resultater kan vi få?
Så er det ikke nok med et relasjonelt og styrkebasert fokus. Vi trenger verktøy for å lede. Klasseleders særegne ansvar er å drive prosesser hvor vi lærer å se at glasset er halvfullt, lærer å tro på at det kan fylles helt, lærer å spille hverandre gode og dermed skape selvverd, indre motivasjon, mestring og læringsglede. Det er sikkert «mange veier til Rom» og mye vi enda ikke har oppdaget. Men min erfaring er at vi allerede langt på vei har gode verktøy for en styrkebasert klasseledelse i anvendt positiv psykologi, i prosessledelse og i aksjonsforskningsstrategien Appreciative Inquiry.

Kilder:
Fredrickson, B. (2010). Positivity. Groundbreaking Research to Release Your Inner Optimist
and Thrive.
Oxford: Oneworld Publications

Hvordan skape et inspirerende læringsliv

Hvordan skape et inspirerende læringsliv?
Hva kan vi lære fra Namsos kommune?

I april 2016 skal Vitensenteret arrangere en læringsfestival i Drammen sammen med Taos Institute.  Tema for festivalen er Inspiring Learning Life: Hvordan kan man kan jobbe med læring på en slik måte at det skaper engasjement, utløser læringsglede og utvider potensialene til alle elever og lærere? Det å oppleve gleden ved å lære – gleden ved å mestre – og opplevelsen av å ”overgå seg selv” er noe alle barn og ungdom bør oppleve. I barnehagen, på barneskolen og i videregående skole.  Det finnes en rekke inspirerende eksempler over hele verden der man får dette til – og som har bidratt til å skape oppsiktsvekkende gode læringsresultater.

Vitensenteret har startet jakten på slike inspirerende læringseksempler i Norge. Eksempler som vi har lyst til å ”kringkaste” til hele verden, og eksempler som  vi ønsker skal bli presentert på læringsfestivalen i Drammen. I går fikk vi tips om et slikt eksempel. Tipset var Namsos kommune. Og for et tips: Namsos kommunen har satt i gang en rekke nyskapende kulturprosjekt, blant annet i arbeidet med ”Rock City”, initiativet ”syngende kommune” og teateret ”Non Stop”. Det vi særlig kan lære fra Namsos er hvordan kultur kan bli en rik kilde for læringsglede for alle – uansett bakgrunn.

Det var særlig et eksempel fra Namsos som jeg har lyst til å løfte fram som særlig inspirerende. Det er teaterNon Stop. Dette er ikke et tiltak som er rettet inn mot barn og unge, men det viser hvordan man gjennom nyskapende samarbeid og nyskapende tanker kan skape helt nye muligheter for læring, livsmestring og talentutvikling for mennesker som lett kan falle på utsiden av skole- og kulturliv. I så måte er det et høyst relevant læringseksempel for ”skolen”.

Se på denne youtube filmen om Teater Non Stop.

Wow…!!!Det Namsos kommune gjør er utrolig inspirerende! I dag snakket vi med ”Namsos kommune”…og etter den samtalen er jeg ikke i tvil om at vi på Vitensenteret ønsker å gå i dialog med Namsos kommune om et mulig samarbeid.
Til dere andre: I Norge finnes det hundrevis av inspirerende eksempler på nyskapende måter å jobbe med læring på i skolen som både utløser læringsglede hos alle involverte – og skaper oppsiktsvekkende gode resultater.  Kanskje du jobber på en slik skole eller læringsinstitusjon for barn og unge? Ta kontakt eller tips oss!